En tradisjonell oselvarfæring har to par årer og plass til både roere og last. Båten er konstruert for å bære mye i forhold til egen vekt, og kan trekkes opp på fjæresteiner, dras over små drag og settes på sjøen igjen uten store hjelpemidler.
På denne siden finner du litt av historien, håndverket og kystkulturen som følger med når vi tar en oselvar rundt Sunnhordaland i 2026.

Den lette og sterke konstruksjonen gjorde det mulig å ro lange strekk mellom øyer og sund, ofte i vær som krevde både lokalkunnskap og godt samarbeid i båten. Mange hadde faste rotruter til handelssted, post og skole.
I dag regnes oselvaren som en del av den levende kystkulturen. Tradisjonen er vernet gjennom både lokale lag, båtbyggerverksteder og internasjonal oppmerksomhet, og det finnes egne miljøer som holder ro- og regattatradisjonene i hevd.

Å bygge en oselvar er håndverk på høyt nivå. Hvert bord blir tilpasset for hånd, klinket fast med kobbernagler og formet slik at skroget blir både sterkt og elastisk. Båten bygges «på fri hånd» med utgangspunkt i gamle mål og maler, og mye ligger i øyemålet til båtbyggeren.
Materialene er nøye valgt. Kjøl, stevner og spanter hentes fra emner med naturlig krumning, ofte vokst i bratte lier eller ved havkanten. Bordgangene er som regel av rettvokst furu, lett nok til å gi en båt som flyter høyt, men robust nok til å tåle slag fra sjø og stein.
Lokalt langs kysten har det utviklet seg ulike «dialekter» av samme båttype, men oselvaren fra området rundt Bjørnafjorden og fusafjorden har fått en særstilling. Båtbyggertradisjonen lever videre i dag gjennom verksteder, lærlinger og kurs der nye generasjoner lærer å klinke bord og forme stevner.

Oselvaren er laget for variert kystfarvann: smale sund, åpne fjordkryssinger og grunne viker. Den smale kjølen og de relativt høye bordene gjør at båten skjærer mykt gjennom bølgene, samtidig som den har overraskende god stabilitet når den er riktig lastet.
Båten bærer mye last i forhold til størrelsen. Med riktig trim – tyngre last lavt og midt i båten – ligger den godt i sjøen selv med proviant, telt og utstyr for en lengre tur. Den lave vekten gjør det mulig å trekke båten opp i fjæra eller over korte drag mellom småviker.
For en 12 dagers rotur rundt Sunnhordaland betyr dette at vi kan kombinere lange etapper på åpent vann med mer skjermede snarveier i trange sund, og fortsatt ha en båt som er lett å håndtere når vi skal på land for pause eller overnatting.
AI
Fjordene og øyene i Sunnhordaland har lenge vært naturlig hjemmebane for oselvaren. Her bandt båtleidene bygder, gårder, handelssteder og kirker sammen, og båtene lå klare ved støene slik at folk kunne komme seg ut på sjøen når tidevann og vær ga mulighet.
Langs ruta vår passerer vi landskap der slike båter har gått i daglig trafikk: mellom små gårdsbruk innerst i trange viker, over mer utsatte strekninger på vei til handel, og inn til lune uthavner der båtene kunne ligge værfast. Mange naust og gamle støer langs leia forteller fortsatt denne historien – selv om det i dag ofte ligger plast- og aluminiumsbåter foran dem.
Ved å ro en oselvar gjennom dette området prøver vi å knytte turen til den kystkulturen som formet stedet. Åretakene våre følger i sporene etter generasjoner som har rodd samme leia, men med andre mål: arbeid, handel, skole, kirke – og av og til ren nysgjerrighet på hva som skjuler seg bak neste odde.
Vi kunne valgt en moderne robåt eller kajakk, men for denne turen handler det like mye om å være en del av kystkulturen som å komme fra A til B. Oselvaren gir oss mulighet til å ro langt, bære med oss det vi trenger og samtidig kjenne på hvordan det var å bruke en slik båt i hverdagen før.
Båten tåler både korte kryss i ruskevær og lange strekk i stille, og den inviterer til samarbeid om bord. Når vi setter oss i tofta og tar de første åretakene, er det lett å tenke på alle som har gjort det samme langs denne kysten – med helt andre forutsetninger enn oss.
På de neste sidene kan du bli bedre kjent med selve båten, mannskapet og ruta vi skal ro.
Hvis du vil dykke dypere ned i både båt og turplan, finner du mer detaljer på disse sidene:

